I dag da jeg våknet var verden ny;
Jeg merket at noe var rart,
For håpet var borte og troen så svak;
Jeg makter det ikke lenger.
Min drøm har forsvunnet med solen bak sky;
I et ekko fra tapte vinger.
Jeg trodde jeg levde et hyggelig liv;
Jeg trodde at alt var så bra,
Men løgnen tok over og motet falt fra;
Jeg makter det ikke lenger.
Mitt håp har forsvunnet som susing i siv;
I et ekko fra tapte vinger.
For selvbedrag finnes det ingen trøst;
Man lever med det som man har,
Mens hjertet, det skjelver, og gråten er bar;
Jeg makter det ikke lenger.
Min tro har forsvunnet med rosenes høst;
I et ekko fra tapte vinger.
Vi mennesker reiser på livets vei,
Jeg tenkte alt var som det var.
Men reisen er verre enn jeg hadde tenkt.
Jeg makter det ikke lenger.
Mitt liv har forsvunnet, og jeg har gått lei;
I et ekko fra tapte vinger.
Tapte vinger
Jeg merket at noe var rart,
For håpet var borte og troen så svak;
Jeg makter det ikke lenger.
Min drøm har forsvunnet med solen bak sky;
I et ekko fra tapte vinger.
Jeg trodde jeg levde et hyggelig liv;
Jeg trodde at alt var så bra,
Men løgnen tok over og motet falt fra;
Jeg makter det ikke lenger.
Mitt håp har forsvunnet som susing i siv;
I et ekko fra tapte vinger.
For selvbedrag finnes det ingen trøst;
Man lever med det som man har,
Mens hjertet, det skjelver, og gråten er bar;
Jeg makter det ikke lenger.
Min tro har forsvunnet med rosenes høst;
I et ekko fra tapte vinger.
Vi mennesker reiser på livets vei,
Jeg tenkte alt var som det var.
Men reisen er verre enn jeg hadde tenkt.
Jeg makter det ikke lenger.
Mitt liv har forsvunnet, og jeg har gått lei;
I et ekko fra tapte vinger.